30.03.11: Klasseledelse torsdag, mar 31 2011 

I dag har vi hatt blitt forelest av en tidligere student ved denne skolen, Kai Robert Johansen. Han startet Tunhaug skole i Sarpsborg, som er en skole for barn og unge med atferdsvansker. Det viktigste er og ikke å gjøre jobben med atferdsvansker komplisert, men så enkelt som overhode mulig.

Det som denne skolen fokuserer på, er at de har tydelige voksne. De vet hva som skal skje den dagen og de timene den dagen og er involvert i mennesket – eleven. De har en ”vi-holdning” og de har regler som de vet alle forstår. Skolen praktiserer konsekvenser og ikke straff. Forskjellen på det er at en konsekvens er noe som skjer når elvene er klar over at det kan skje ved å bryte en regel. Når elevene får en konsekvens for noe de ikke var klar over kalles dette straff.

Kai Robert forteller oss om hvordan han starter dagen, hvordan man logger på nettverket. Det viktigste nettverket er det menneskelige. Et eksempel på det han gjør for å logge på er at han går rundt og hilser på alle, er det tre ting han fokuserer på, fast håndtrykk, øye kontakt og ord. Noen ganger spør han også om hvordan det går med bestemor eller hvordan kampen gikk i helgen. Det er viktig og involvere seg og være positivt nysgjerrig.  

Når vi ser på elevene som mennesker og ikke bare elever, og oss selv som mennesker og ikke bare pedagoger får vi en god relasjon. Vi kan tillate oss selv og tenke høye tanker om elevene, for på denne måten kunne stille krav til dem.

Vi snakket om hva vi tenkte på når vi hørte ordet atferdsvansker, og det vi kom på da var det det var barn og unge som sliter i samspill med andre, en som gjennomført ikke holder regler enten fordi han/hun ikke vil eller ikke kan. Kulturen vår spiller også inn, hva er rett og galt?

Hvordan kan vi øve på at dette skal bli bedre? Jo, ved at man skal øve seg på å føle seg trygg, øve på å samarbeide med andre i klassen, øve på å ta hensyn og hjelpe hverandre og man skal øve seg på å akseptere at vi er forskjellige. Samt at man skal øve seg på at man skal ta i mot en beskjed enten det er i fra en dame eller mann.

Vi fikk en utfordring når vi skulle sette opp fem punkter som vi som team skulle stå for. Vi nevnte bl.a. at vi skulle se alle, ha gode relasjoner, nulltoleranse mot mobbing, variert undervisning og forutsigbarhet.  Dette er det som vi har snakket om i dag, og som er veldig viktig for barn med og uten atferdsvansker. Vi kan jo bare tenke oss selv hvor avhengig vi er å ha klare regler og å vite hva vi skal gjøre dagen etter, eller våkne om morgenene å vite hva man skal gjøre. Vi liker å få klare beskjeder både på arbeid og i skolen, voksen som barn.

Det var noe Kai Robert sa som satte seg i meg og det var at man skulle møte elevene, foreldrene og kollegaene med positivitet. Vi skal være trygge på oss selv fordi vi er profesjonelle, og at vi skal ferske elevene i å gjøre noe bra.

23.03.11 : flerkulturell pedagogikk del 2 onsdag, mar 23 2011 

Forelesningen med Kari Spernes, begynte med at vi snakket om dags aktuelle situasjoner som skjer i verden nå. Vi sikter til det som har skjedd i Japan, nemlig jordskjelvet som førte til tsunami og skyldte flere hus på land. Det ødela flere menneskers hjem og mange mistet familiemedlemmer. Vi snakket også om situasjonen som skjer i Libya, der flere opprørere har gått til motstand mot sin egen president for å få tilbake sin frihet. Det er flere land, bl.a. Norge som vil hjelpe med å gi dem friheten fra det diktaturet som har regjert i landet.

Vi kommer alltid til å ha noen i klassen som er rammet av noe som dette. Hvordan skal vi snakke om dette med elevene? Noen kan ha familie eller kjente i det landet som rammes av krig eller lignende. Det er viktig at vi har et godt foreldresamarbeid slik at vi vet hva som er relevant å snakke med elevene om. For barn får med seg aktuelle temaer, enten gjennom tv, foreldre eller andre barn!

Vi snakket om temaet omskjæring i dag. Vi fikk utdelt dokumentet “ Hva skal vi si til barna om omskjæring?”. Dette er skrevet av to psykologer etter det ble oppdaget at somaliske familier som bor i Norge reiser til Somaliland på ferie for og omskjærer barna sine. I skrivet står det en veiledning som lærere kan bruke når de skal snakke om det temaet. Vi leste det og diskuterte det, og snakket om at det var et vanskelig tema som vi gjerne ville hatt med fler innen skolen når man skulle snakke med klassen, bl.a. helsesøster.

Det som er viktig som jeg nevnte ovenfor i bloggen, var foreldre samarbeid. “du skal være mot andre, slik du vil andre skal være mot deg”. Det som er viktig er at man møter foreldene med en god dialog. Man skal snakke og lytte like mye og respektere at man har forskjellige meninger. Man skal på en saklig og god måte argumentere hvorfor man er uenige. Dette er viktig for at man skal ha et trygt forhold til foreldrene som er en vinn – vinn situasjon for lærer, foreldre og ikke minst eleven. Dette vil føre til at det blir lettere for elevene på skolen, lærerne kan se at hver enkelt elev har forskjellige bakgrunner og hvorfor det er slik og foreldre ser mer positivt på skolen.

Jeg lærte at det er viktig når man får nye elever som kommer fra andre land, at man gir foreldre og barn god og nyttig informasjon om den nye norske skolen. Det jeg tenkte på først var at vi må informere om de uskrevne reglene. De reglene som lett kan irritere lærere når ikke elevene overholder, som f.eks. at man ikke skal løpe i gange, bruke innestemme og ikke bruke lue inne. Videre syns jeg det er viktig at vi informerer om rutinene på skolen og at de må ha med seg matpakke selv, som de kan spise under lunsj. Fikk under forelesningen erfare at det var mange flere punkter som var viktig å ta opp, som bl.a. heimkunnskap og forming.

Godt samarbeid og en positiv innstilling til samarbeid er nøkkelen til et godt klassemiljø!

16.03.2011: flerkulturell pedagogikk del 1 fredag, mar 18 2011 

Denne dagen hadde vi foreleser Kari Spernes i tema flerkulturell pedagogikk. Dagen begynte med repetisjon fra forrige gang vi hadde om dette, som for meg var halvannet år siden. Det var godt med et tilbakeblikk på temaet. Hun hadde et mål for dagen og det var ” I en skole preget av mangfold kunne møte elever, foreldre og kollegaer med positiv undring samt å lete etter muligheter istedenfor problemer”.  Vi fikk flere eksempler på hvordan vi kunne være nysgjerrige og ville lære noe om andre kulturer enn den vi selv bærer med oss. Hun la også stor vekt på at “DET VI BLIR BEVISST KAN VI GJØRE NOE MED DET VI IKKE BLIR BEVISST GJØR NOE MED OSS”. Det at vi bevisst viser en interesse for å skape en helhet i skolen  i det store og hele mangfoldet som finnes av forskjellige mennesker.

Innvandringen til Norge starter med Norges historie. Men det var ikke før på 1970-tallet det ble laget lover og regler om innvandring. Vi lærte om begreper som innvandrer og utlendig. At man som innvandrer kommer til et nytt sted og skal leve etter de normene og reglene som finnes der. Mange kommer fordi de søker er trygt sted å være. Utlending er man når man er i et annet land, nordmenn er f.eks. utlendinger på ferie i Spania.  

Vi lærte om noen kriterier som skal til for å få til en flerkulturell skole. Det at man skal legge opp timene sine slik at det er best for alle. Lærere som ser på det forskjellige kulturelle og språklige som en ressurs for hele gruppa. De som har ansvaret for at dette i bunn og grunn skal fungere er det statlige, departemanget på stortinget. Deretter er det kommunen som er skoleeiere. Så kommer lederne på skolen, som rektor. Sammen med lærer skal de finne ut av den beste pedagogiske organiseringen av skole hverdagen. Uten samarbeid med disse, vil ikke en enkelt lærer klare og legge til rette alt selv.

Skolen skal jobbe etter lover, som generelt sett er opplæringslova og kunnskapsløftet. Det er også forskrifter til opplæringslova som går grundigere til verks. Disse skal skolen følge. Et eksempel “§ 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa”  som betyr at elever skal ikke slippe undervisning i andre religioner og livssyn, men at foreldrene skal søke om fritak til at barnet ikke skal gå i kirken. Det er mange lover og regler som lærere, ledelse og ikke minst foreldrene ikke er klar over eksisterer.

Det som er viktig er at mangfoldet synliggjøres. Ved at lærerne er åpne for andre kulturer og religioner, og at man ikke skal være fordomsfull. Lærere skal forklare elevene at i to dager nå feirer “Lise” Idd, og kommer derfor ikke på skolen. Lærerne skal ikke la sine fordommer gå utover barna. Lærere må være godt forberedt på timer, som f.eks. heimkunnskap ved at noen ikke spiser svinekjøtt.

Hva gjør vi da, for at ingen skal føle seg utstøtt. Jeg har lært at det er viktig med god kunnskap, positiv nysgjerrighet og at man planlegger dagen godt på forhånd.

09.03.2011. Tilpasset opplæring onsdag, mar 9 2011 

Vi har i dag hatt forelesning om tilpasset opplæring (TPO) med Roald Jensen. Det første vi fikk spørsmål om var ”Hva er tilpasset opplæring?”. Han forteller at han aldri har hørt samme definisjon fra noen. Denne forelesningen tok en helt annen vending enn deg jeg hadde trodd, noe som var meget interessant og lærerikt!

Det første stedet man må starte med er å spørre om hva TPO er? Har vi forståelse for det? Det er vanskelig å få det definert og plassert. Man må heller stille seg dette spørsmålet; Hva består jobben min i som lærer? Hvordan skal jeg forstå TPO i forhold til det?

Jeg som lærer skal kunne ta vare på hver elev så godt som mulig. Man rekker ikke over en klasse på 25 elever med TPO til alle. Det krever veldig mye tid og arbeid. Min oppgave i klasserommet er at jeg skal hjelpe elevene til å fungere som sosiale og selvstendige i samfunnet. Det er viktig at elvene bruker hverandre som ressurser og at de samarbeider.

TPOer noe som angår hele skolen som helhet. Spesialundervisning er ikke det samme som TPO, men en del av det. Et viktig spørsmål og stille seg er hva kan jeg som lærer gjøre for denne gruppen som sikrer at hver enkel elev kan komme lengst i sin læring? Finne gode læringsmetoder som når ut til alle og at elevene skal bruke hverandre. I tilegg er det viktig at lærerne er gode i faget de underviser i, slik at læreren er trygg på hva man skal lære bort.

Hvordan spiller kvaliteten i skolen inn og hva er det som er avgjør at det er god kvalitet i skolen? Når jeg skrev ned mine egne punkter ble det bl.a. gode lærere, god klasseledelse som vil skape en god gruppe som kan samarbeide godt og enighet blant lærere og ledelse. Ingen tester som PISA eller nasjonale prøver gjenspeiler ikke kvalitet i skolen. Det er fult mulig å ha en god pedagogisk læringsmetode, men det er opp til hver enkelt elev hvor mye han/hun forstår og får med seg.

Vi tok med oss TPO over i et annet tema, hvis skolen skal bli bra, hva gjør vi da? Vi må se på hva vi har og hva vi faktisk er gode på. Vi skal ikke endre på ting, men videreutvikle det man allerede er gode på. Kollektiv orientering mellom ledelse, lærere og elever. Hva er målene og hvordan skal vi best mulig nå de sammen. Dette kan oppnås ved å sette av tid til diskusjoner og deling av erfaringer. Elevmedvirkning en viktig faktor. Både for å opprettholde elevens innsats og motivasjon. Det er mange lærere som er dårlig på dette fordi de er opptatt av og styre og vite svar før man stiller dem.

Jeg har lært at det viktigste for god læring er et ord SAMARBEID. Mellom ledere, lærere, elever og foreldre. Innsats fra alle parter og god vurdering av seg selv og andre. Vi må sette av tid og dele erfaringer.

16.02.2011: Barn som faller utenfor onsdag, feb 23 2011 

I dag forsetter vi på forrige ukes tema, mobbing, med Odd Eriksen. Han snakket om foreldresamtaler, elevsamtaler og grensesetting. Fikk mange tanker om hvordan man skal forberede seg til samtaler og at samtale er ”det viktigske middel til kontakt mellom mennesker”. God planlegging, tillit og respekt. Ikke alle familier er like, dette må vi akseptere. Ha et mål for hvordan samtalen skal være. Elevsamtaler, det er viktig at kontaktlæreren stiller opp for eleven i konflikter. Man må være tydelig i samtalen med eleven. Stille spørsmål om situasjonen, i stede for å kjefte og moralisere. Grensetting kommer tydelig fram i hvordan elevene opptrer når de har vikar. Om lærerne har god indre styre, har elevene en god oppførsel også med andre lærere. Det må være en sammenheng mellom forseelse og straff. Dette er viktige og nyttige tips. Det er logisk, men ikke alle tenker slik. Jeg setter stor pris på slike tips fordi det er ting som vil gjøre min lærer hverdag litt enklere.  

Mobbing, er når en blir plaget og blir utsatt for negative handlinger over lengre tid. Dette er basert på Olweus teorier. 3 type mobbevarianter er det verbale, stygge ting som blir sagt. Det fysiske, at man blir slått og lignende. Kroppsspråket, man signaliserer at man ikke vil være sammen med en person, man blir oversett. I følge Olweus er mobberen alltid 100 % sikker på å vinne mobbesituasjonen. Visst ikke får mobberen alltid med seg noen som støtter han/henne slik at han vinner. Sosial smitte, elevene henger seg på uten å tenke på konsekvensene. Svekket indre sperre, de gjør ting de ikke ville gjort alene.

Omfang av mobbing. De har forsket på mobbing fra tidlig 70-tallet. Utviklingen til 83 er at 15 % flere er berørt av mobbing. Det har variert veldig oppigjennom årene og ligger i 2010 ca på 14 % igjen. Tallene er ofte hentet fra elevundersøkelser. Der de også blir spurt om de selv mobber. Det er flere gutter enn jenter som innrømmer mobbing. Dette er en liten tankevekker, for det virker som om jenter ikke selv forstår at de mobber. Jenter som mobber er ofte de populære og er for selvopptatt til å se hva som skjer. De har gjerne et dårlig kroppsspråk og overser andre jenter som de syns er mindre ”kule”.

Mobilmobbing, hvem gjør dette. De tradisjonelle mobberne gjør det og de som ikke mobber åpent på skolen, men som har det i seg. Det blir en anonym måte å mobbe på, man trenger ikke se personen man mobber og dermed blir man ”tøffere”. Norge er i Europatoppen på nettemobbing med filmer, bilder osv som blir lagt ut på nett. Når nettmobbing skjer på skolen, er det viktig at elvene og foreldrene tar kontakt med skolen.

Utforsknings oppdraget vi valgte var å finne skolen som jobbet effektivt mot mobbing.

Vi avsluttet dagen med en heftig tv debatt om mobbing som ble sendt på NRK forrige uke.

23.02.2011: Mobbing onsdag, feb 23 2011 

Vi har i dag hatt besøk av en foreleser som heter Terje Forsberg. Han er en av de ”3” som faller utenfor skolen. Han har skrevet en bok om livet sitt som heter ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Han fortalte oss om denne boken. Barndom, oppvekst, familie, skole, arbeidsliv og livet hans nå.

Terje er født inn i et alkoholliker hjem, med fire søsken. Han forteller om grusomme hendelser av misshandlig og missbruk. Forteller om lukter og lyder som han husker, som han den dag i dag fortsatt får gåsehud på ryggen av.  Han gikk på til sammen 6 forskjellige skolen og flyttet mange ganger. Han har bl.a. bodd i alt bra råe kjellere, fjøs til små hytter i dårlig stand.

Alle skolene han gikk på ble hann mobbet, tisset på, hengt ut og misshandlet. Av både lærere og elver. Alt dette p.g.a. hvordan han hadde det hjemme. Han har blitt kalt åndssvak og tilbakestående. Han fikk aldri lære tall eller bokstaver på skolen.

Han reiste på sjøen når han var 16år, og var ute i 4 år. Han ble kastet av båten for å ha banket opp styrmannen, og satt flere ganger i fylle arrest.

Men han fikk en jobb som han selv beskrev som passende for en som var tilbakestående. Han lærte å lese bibelen selv. Han traff jenta som i dag er kona hans. Han har jobbet som lærer, og eier i dag eget malerfirma etter at han tok artium som voksen, ved å lære seg tall og bokstaver selv. Han saksøkte staten og ble i 2003 friskmeldt, og vant på alle punkter. Han fikk erstatning og et brev med beklagelse fra staten.

Terje har gitt oss gode tips som bl.a. at man må tåle språket til de ”3”. Forstå at det ofte ligger noe annet bak banneorda. Han sier det er veldig viktig å følge med i friminuttene, for ofte da det skjer mobbing. Han kritiserer rapportskriving av elevene. Han ber oss hjelpe elevene og ikke være redd for å gå til barnevern. Man må lytte til barnet og gjøre det som er beste for barnets fremtid. Dette interesserer meg veldig, for det var gode tips som jeg kan ta med meg videre i arbeidet. Var interessant å høre fra barnet som falt utenfor.

Odd Eriksen hadde foredrag om forskjellig forebygging og tiltak som kunne gjøres i skolen. Han nevner fire tverrfaglig sammarbeidere. Skolehelsetjenesten, helsesøster. PPT, som jobber med enkelt elver og legger opp timer til ekstra undervisning. Jobber med hvordan skolen skal takle enkeltsakene. BUP, har mest å gjøre med barn med psykiske lidelser. Barnevernet, hvordan man skal tre frem når man vil inkludere barnevernet i saker man tror det trengs. Han utfordret oss litt på hva vi syns om elevsamtaler, ska elvene med eller ikke?

Snakker om tiltak i skolen, inspeksjon og hvem skal få beskjed om det skjer noe ute? Har man en handlingsplan? Han snakker om hva som skaper en god skole. Det gode ”gratis” samarbeidet mellom lærer og elev.  Mer om dette i neste blogg. Vi ble ikke ferdig denne dagen!

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.