I dag har vi hatt blitt forelest av en tidligere student ved denne skolen, Kai Robert Johansen. Han startet Tunhaug skole i Sarpsborg, som er en skole for barn og unge med atferdsvansker. Det viktigste er og ikke å gjøre jobben med atferdsvansker komplisert, men så enkelt som overhode mulig.
Det som denne skolen fokuserer på, er at de har tydelige voksne. De vet hva som skal skje den dagen og de timene den dagen og er involvert i mennesket – eleven. De har en ”vi-holdning” og de har regler som de vet alle forstår. Skolen praktiserer konsekvenser og ikke straff. Forskjellen på det er at en konsekvens er noe som skjer når elvene er klar over at det kan skje ved å bryte en regel. Når elevene får en konsekvens for noe de ikke var klar over kalles dette straff.
Kai Robert forteller oss om hvordan han starter dagen, hvordan man logger på nettverket. Det viktigste nettverket er det menneskelige. Et eksempel på det han gjør for å logge på er at han går rundt og hilser på alle, er det tre ting han fokuserer på, fast håndtrykk, øye kontakt og ord. Noen ganger spør han også om hvordan det går med bestemor eller hvordan kampen gikk i helgen. Det er viktig og involvere seg og være positivt nysgjerrig.
Når vi ser på elevene som mennesker og ikke bare elever, og oss selv som mennesker og ikke bare pedagoger får vi en god relasjon. Vi kan tillate oss selv og tenke høye tanker om elevene, for på denne måten kunne stille krav til dem.
Vi snakket om hva vi tenkte på når vi hørte ordet atferdsvansker, og det vi kom på da var det det var barn og unge som sliter i samspill med andre, en som gjennomført ikke holder regler enten fordi han/hun ikke vil eller ikke kan. Kulturen vår spiller også inn, hva er rett og galt?
Hvordan kan vi øve på at dette skal bli bedre? Jo, ved at man skal øve seg på å føle seg trygg, øve på å samarbeide med andre i klassen, øve på å ta hensyn og hjelpe hverandre og man skal øve seg på å akseptere at vi er forskjellige. Samt at man skal øve seg på at man skal ta i mot en beskjed enten det er i fra en dame eller mann.
Vi fikk en utfordring når vi skulle sette opp fem punkter som vi som team skulle stå for. Vi nevnte bl.a. at vi skulle se alle, ha gode relasjoner, nulltoleranse mot mobbing, variert undervisning og forutsigbarhet. Dette er det som vi har snakket om i dag, og som er veldig viktig for barn med og uten atferdsvansker. Vi kan jo bare tenke oss selv hvor avhengig vi er å ha klare regler og å vite hva vi skal gjøre dagen etter, eller våkne om morgenene å vite hva man skal gjøre. Vi liker å få klare beskjeder både på arbeid og i skolen, voksen som barn.
Det var noe Kai Robert sa som satte seg i meg og det var at man skulle møte elevene, foreldrene og kollegaene med positivitet. Vi skal være trygge på oss selv fordi vi er profesjonelle, og at vi skal ferske elevene i å gjøre noe bra.
